Faglig plattform

Innledning

Tyrilis faglige plattform er beskrivelsen av vår faglige forankring. Det er grunnmuren for praksis, menneskemøter, vurdering og handling. Her finner du de sentrale faglige ankerpunktene, verdiene og holdningene som er Tyrili.

Modellen viser de elementene som er de drivende og sentrale områdene for Tyrilis faglige ramme og illustrerer hvordan de til sammen utgjør helheten.

I dette dokumentet vil du kunne lese mer om hvordan de behandlingsfaglige elementene spiller sin rolle og hvordan de henger sammen for å legge til rette for helhetlig og integrert behandling for den enkelte pasient.

Kapitler og oppbygging

Visjon og verdier – Tyrili er en verdibasert stiftelse og ønsker at verdigrunnlaget skal være synlig i store og små situasjoner. Det er når vi klarer å formidle og være synlige om verdigrunnlaget at Tyrili blir et best mulig sted å være for pasienter og medarbeidere.

Økologisk biopsykososial forståelse av rusmiddelavhengighet –sier noe om hvordan vi forstår selve rusmiddelavhengigheten og følgelig hvordan behandlingen må utformes. Økologisk bruker vi for å presisere det integrerte og sammenvevde i de ulike delene av et menneskes liv og helse.

Relasjonsorientert praksis – beskriver hvordan relasjonen er både verktøy og støttefunksjon for endringsprosesser og samarbeid. Trygge og utviklende relasjoner er helende i seg selv, samtidig som de gir tilgang til økt utbytte av samarbeidet. Samarbeidsalliansen beskrives innenfor dette avsnittet.

Recoveryorientert tilnærming – handler om hvordan pasientens egen prosess skal være definerende for behandlingen. Recovery forstår vi som en holdning og legger grunnlag for hvordan vi forstår roller og makt i behandlingshverdagen.

Individ, gruppe og fellesskap – dette kapitlet tar for seg individ og fellesskap og hvordan vi forstår individets behov og nytte av en sunn balanse mellom individuell behandling på den ene siden og tilhørighet og deltakelse i fellesskapet på den andre. Planlagt og dynamisk miljøterapi med fellesskapet som utviklingsarena beskriver noe av hvordan vi bruker hele dagen og så mange arenaer som mulig for å gi pasientene meningsfulle erfaringer og muligheter for endringsarbeid.

Tverrfaglig samarbeid – beskriver hva vi legger i begrepet tverrfaglighet og hvordan samarbeid og felles utforsking henger tett sammen med den faglige forankringen for øvrig.

Tyrili søker å ha medarbeidere med trygghet og kompetanse til å ta vurderinger sammen og sammen med pasienten. I rusbehandling finnes få absolutte sannheter, og valg må hele tiden tas i samarbeid og i relasjon. Da må verdigrunnlaget og den faglige forankringen være tydelig, kjent og synlig i hverdagen. Derfor har vi forsøkt å skrive en faglig plattform som er tydelig, praksisnær og tilgjengelig i form og lengde.

Visjon og verdier

Tyrilistiftelsen - mulighetenes sted

Tyrili lever av, med og for endring. Vår visjon er å være mulighetenes sted for pasienter og medarbeidere. Målet er økt livskvalitet og livsmestring for pasientene og et utviklende, engasjerende og godt arbeidssted for medarbeidere.

Tyrilis behandling og organisasjon er tuftet på et humanistisk menneskesyn og med endringsoptimisme, faglig tyngde og pasienten i sentrum.

Det finnes ingen håpløse mennesker, bare situasjoner som synes håpløse.

Verdiene våre skal gjenspeile seg i Tyrilihverdagen. De skal være veivisere i vurderinger og en grunnmur å stå på i små og store situasjoner. De skal bidra til å forankre vurderinger og praksis.

De fem verdiene er felleskap, likeverd, solidaritet, respekt og åpenhet.

Fellesskap – Vi vil skape en kultur der mennesker får lov til å være ulike, og samtidig drar lasset sammen og i samme retning. Det er i fellesskap med andre at vi utvikler og endrer oss. Mennesket er sosialt og trenger tilhørighet. Tilhørighet og felleskap er grunnleggende behov for mennesket, det individuelle ligger i hvordan dette behovet dekkes. Våre felleskap skal ha rom for forskjeller og skal ivareta at den enkelte har ulike ressurser å bidra med og ulike behov og at dette varierer over tid. Kommunikasjon og samarbeid er viktige livsferdigheter å øve på, bruke og få nye erfaringer med. Fellesskapet i Tyrilienheten skal representere en rusfri, trygg og støttende base for pasientene våre.

Likeverd – Alle mennesker skal bli møtt med verdighet, slik at de føler seg betydningsfulle. Vi fyller ulike roller og funksjoner i enheten og hver enkelt er en likeverdig del av fellesskapet og skal behandles deretter. Dette gjelder innad i medarbeidergruppa, og mellom pasienter og medarbeidere. Vi er ikke like, men likeverdige. Dette er den verdien pasienter trekker fram som den viktigste for dem, og som de mener Tyrili klarer å utøve på en spesielt bra måte. Pasienten skal kjenne seg satt pris på, hørt og tatt med ikke bare på råd, men også i beslutninger så langt det er hensiktsmessig. Forventningen og ansvarliggjøringen pasienten møter i å ta aktiv del i egen behandling, og drift av fellesskapet er en del av recovery-orienteringen. Det skaper bedre løsninger og gir flere perspektiver for både pasienter og medarbeidere. Likeverd skal altså stå høyt i Tyrili, i alt fra å bestemme middagsmeny og aktiviteter til å legge opp prosesser for å ivareta kulturen på huset og å håndtere uønskede hendelser som har betydning for gruppa.

Solidaritet – "Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv". Vi vil stille opp for og bry oss om andre som står svakere rustet enn oss og støtte deres kamp for et verdig liv. For at fellesskapet som utviklingsarena skal fungere, må vi bry oss om mer enn vårt eget anliggende. Dermed ligger engasjement tett forbundet med vår forståelse av solidaritet. For organisasjonen er solidaritet og engasjement verdier som ligger til grunn for valget om å være en ideell stiftelse. Engasjement skal også synes i hvordan Tyrili bruker sin stemme i samfunnet, både politisk og i fagfeltet. Tyrili er partipolitisk uavhengig og vi bruker vår posisjon og stemme til å stå sammen med de som rammes av urettferdige strukturer i samfunnet. Rusavhengighet er for noen et resultat av mangel på materielle ressurser og tilgang til helse- eller sosialfaglig støtte fra barndommen av. På den måten blir solidaritet en del av behandlingsforståelsen og innholdet.

Respekt – Vi skal inkludere forskjeller og individuelle uttrykk. Alle har vi noe å tilføre, lære bort og bidra med. Ressursfokus og nysgjerrighet skal styre oss i møte med forskjellene. Tyrili mener at positive forventninger og ansvarliggjøring er måter å utøve respekt på. Alle har mulighet til å bidra og alle har mulighet til å bli ivaretatt. Målet er at alle skal føle seg tatt på alvor og tatt høyde for, og at vi klarer å reparere og justere når det trengs. Det betyr ikke at vi alltid kommer til enighet, men at vi må respektere ulike meninger og synspunkter.

Åpenhet – Vekst, utvikling og endring forutsetter åpenhet overfor oss selv og andre. Alt skal ikke vises eller fortelles alltid, men vi skal møte hverandre ærlig og ekte. Dette krever mot og stort rom for ulikhet, forståelse for ulike perspektiver og vissheten om at de aller fleste sannheter har flere sider. Vi jobber hver dag med å opprettholde en kultur hvor den enkelte kan være åpen om og med seg selv og sitt, og der vi verdsetter og er åpne for innspill fra de rundt oss.
Åpenhet gjelder ikke bare for behandlingshverdagen, men for organisasjonen. Tyrili har som mål å være en tydelig, åpen og ærlig organisasjon og arbeidsgiver. Dette gjenspeiles i en sterk delekultur hvor vi sammen med samarbeidspartnere og andre aktører på feltet søker utvikling av kunnskap og praksis.

En økologisk biopsykososial forståelse av mennesker og rusmiddelavhengighet

Verdens helseorganisasjon og norske helsemyndigheter benytter en biopsykososial tilnærming til rusmiddelavhengighet. Det betyr at biologiske, psykologiske og sosiale faktorer inkluderes i forståelsen av hvordan rusmiddelavhengighet utvikles og opprettholdes. Dette gjenspeiles også i diagnosekriteriene for avhengighetslidelse slik de er beskrevet i ICD-10 (WHOs internasjonale klassifikasjon for diagnoser).

Tyrili benytter begrepet økologisk biopsykososial forståelse for å vise at vi vektlegger relasjonene og samspillet mellom ulike områder og faktorer i livet. Økologi handler om hvordan levende vesener påvirker og påvirkes av det miljøet de er en del av. Biologiske, psykologiske, relasjonelle, sosiale, kulturelle og politiske forhold inkluderes i en helhetlig forståelse av mennesker liv og hvordan rusmiddelavhengighet utvikles, opprettholdes og håndteres. Disse ulike områdene representerer både sårbarhet og beskyttelse i et menneskes liv. Dette kan illustreres slik:

Vi kan ikke forutsi hva som har vært og er sårbarhet i den enkelte pasientens liv, og vi vet heller hvilke ressurser og beskyttelse den enkelte bringer med seg. For å få vite det må vi bli kjent med hver enkelt person som kommer til Tyrili, og snakke med hen om utfordringer og vansker, og om hva som gir trivsel, energi og mestring. En slik helhetlig tilnærming inkluderer personens erfaringer og opplevelse av blant annet rusmidlenes virkning og funksjon, personlighet og identitet, fysisk, psykisk og seksuell helse, relasjoner til familie og venner, oppvekstsvilkår, sosial situasjon (f eks utdanning, arbeid og bolig), tilgang til helse- og omsorgstjenester m m.

De aller fleste som har utviklet en rusmiddelavhengighet beskriver hvordan rusen har hatt en viktig funksjon for at livet skulle bli litt bedre, rusen har blitt en mestringsstrategi. Det kan handle om å håndtere vanskelige opplevelser, følelser, stress, uro og traumer, eller en søken etter tilhørighet og spenning. Rusen og rusmiljøet kan med andre ord lindre smerte, og skape tilhørighet, aksept, spenning og mindre ensomhet. Etter en periode opplever mange at bruk av rusmidler fører med seg nye problemer og de opprinnelige vanskene forsterkes. Sånn sett kan rusmiddelbruken bidra til å skape en negativ spiral der både kroppslige, psykologiske, sosiale, juridiske og kulturelle problemer oppleves som svært krevende.
Den biologiske effekten rusen har på hjernen bidrar til at det for noen ikke er mulig å slutte uten å oppsøke behandling og spesialisert hjelp. Å forstå seg selv og det avhengigheten er, er en viktig del av behandling og gjør den enkelte bedre i stand til å jobbe for sine mål. Tilpasset pasient- og pårørendeundervisning om forståelsen av avhengighet og hva det betyr for behandling er derfor en sentral del av behandlingen.

En økologisk biopsykososial forståelse betyr at mennesker og omgivelsene er i konstant endring og utvikling. Det hjelper oss å møte hver enkelt pasient her og nå, med en forståelse av hva fortiden har betydd og med endringsoptimisme og håp for fremtiden.

Relasjonsorientert praksis

Det er i møte med andre, at du lærer deg selv å kjenne.

Relasjonen har en viktig plass i Tyrili. Mennesket er sosialt, og mennesket er unikt.

Det er mange relasjoner som er sentrale for pasienten, på godt og vondt. Relasjon til behandlere og medpasienter, relasjon til familie og venner, relasjon til barn, tidligere relasjoner som har påvirket livet hittil og framtidige relasjoner som vil påvirke livet framover.
Det er den enkelte pasient sammen med sin behandler som utforsker hvilke relasjoner som er sentrale for behandlingen, hvilke som er ressurser og hvilke som må være en del av prosessen.

Relasjonen til behandlere

Relasjonen mellom pasient og behandler skal understøtte pasientens endringsarbeid og etablering av en samarbeidsallianse mellom pasient og medarbeider er helt grunnleggende for recoveryprosessen.

Vi fokuserer på samarbeidsalliansens tre deler: relasjon, mål og virkemiddel/metode. Endringsarbeid og livsutfordringer er vanskelig, ubehagelig og setter relasjonen på prøve. Dette er en del av prosessen. En trygg samarbeidsallianse må derfor ikke forveksles med en hyggelig og harmonisk relasjon.

Relasjonen skal være et positivt og tillitsfullt bånd som etableres gjennom medarbeiderens empati og anerkjennelse. En trygg relasjon er en forutsetning for å gå inn i krevende endringsprosesser.

Pasient og medarbeidere må jobbe mot samme mål og utvikle en forståelse av recoveryprosessen som helhet. Det er pasientens mål som er førende, det er pasienten som skal definere hva som er et godt liv for seg. Slike mål er ikke statiske, de må evalueres og justeres underveis. Medarbeideren har en viktig rolle i å utfordre, utforske og støtte pasienten i arbeidet med mål for behandlingen.

Pasient og medarbeidere må snakke sammen om hva slags fremgangsmåte de skal benytte (metode), hvem som skal gjøre hva (oppgaver), og kommunisere fortløpende om gjennomføring og eventuelle behov for endringer. Dette vil være en kombinasjon av hva Tyrilis tilbud er og hva pasient og behandler sammen vurderer som særlig nyttige tiltak og tilpasninger for den enkelte.

Samarbeidsalliansen fordrer en åpen kommunikasjon og et godt samarbeidsklima mellom pasient og medarbeidere. Det er viktig at de kan snakke sammen om disse viktige områdene i samarbeidsalliansen, og evaluere samarbeidet med jevne mellomrom.

Relasjonsarbeid er ikke et teknisk verktøy. Det emosjonelle båndet utvikles gradvis når pasienten opplever å bli møtt som et helt menneske - hørt, anerkjent og verdsatt, god nok og verdifull. Vi må se hvert enkelt menneske med sin livshistorie, sårbarhet, vansker og behov, og ikke minst med alle sine ressurser og interesser. Det fordrer engasjement og empati fra medarbeideren. Pasientene våre er en sammensatt gruppe og mange kommer med dårlige erfaringer med tillitsbrudd, relasjonstraumer, få stabile relasjoner i livet eller andre utfordringer som gjør det krevende å bygge en trygg samarbeidsrelasjon. Engasjement og endringsoptimisme er derfor sentrale elementer medarbeidere i Tyrili må bringe inn. Relasjonen mellom medarbeidere og pasienter skal være endringsskapende, profesjonell og personlig, men ikke privat.

Med en trygg relasjon blir endringsmulighetene større, toleransevinduet mer fleksibelt og behandlingsutbyttet større.

Relasjon til familie

Vi er alle avhengige av å ha noen trygge personer rundt oss hvor vi kan få og gi støtte, sunn motstand og trøst, og som gjør ensomheten mindre og gleden større. Dette gjelder ikke minst for dem som er i en recoveryprosess. Familiemedlemmer kan være disse trygge personene, samtidig vet vi at for mange av pasientene våre, er relasjoner i familien vanskelige eller også utrygge, skadelige eller fraværende. Uansett er familie viktig for oss. Familierelasjonene er med på å prege og skape oss, på godt og vondt. Dette må vi jobbe sammen med pasienten om. Relasjonene er ofte er skjøre, mange har en krevende felles historie, og det kan være smertefullt for både pasienten og de som er rundt å jobbe med dette. Familiemedlemmene er samtidig ofte det nettverket pasienten har, når behandlingsopphold avsluttes. Derfor er det så viktig å legge til rette for at pasienten blir oppmuntret og motivert til å invitere og inkludere viktige personer i livet sitt i endringsprosessen.  Det er gjort omfattende nasjonal og internasjonal forskning på dette temaet og vi har mye erfaring som tilsier at involvering av og samarbeid med pasienters pårørende, familie og nettverk er av svært stor betydning.

Familie- og nettverksarbeid handler både om å ivareta og beskytte de som er pårørende, og om å mobilisere familie og nettverk slik at de kan være gode støttespillere for pasienten som er i en recoveryprosess.

Relasjon til egne barn

Barn er pårørende når foreldre er i rusbehandling. Pasientene må få jobbe med foreldrerollen, sorg, savn, samvær og relasjonen til barna mens de er i Tyrili. Samvær skal alltid foregå på barnets premisser og vi samarbeider med barnets omsorgspersoner for å ivareta barnets trygghet. Barn og ungdom, og foreldrene får tilbud om barne- og familiesamtaler når dette er mulig og hensiktsmessig.

Recoveryorientert tilnærming

I Tyrili forstår vi recovery som en personlig og unik endringsprosess for en bedret livssituasjon og økt livskvalitet. Endringene kan være knyttet til fysisk, psykisk og seksuell helse, atferd, og sosiale livsbetingelser som nære relasjoner, økonomi, bolig og deltakelse på ulike samfunnsarenaer. Recoveryprosessen skaper rom for å leve et liv som gir håp, trivsel og mulighet for å bidra, også i perioder med utfordringer knyttet til rusmiddelbruk og/eller psykiske vansker. Det er personen selv som definerer hva som er et godt liv for seg. Recoveryprosesser foregår i samspill og samarbeid med andre –  personlige og profesjonelle relasjoner.

Tyrili legger vekt på det personlig og sosiale i recoveryprosesser. Personlig og sosial recovery fordrer et humanistisk menneskesyn hvor vi ser alle mennesker som unike og autonome, og samtidig som en del av et fellesskap. Endringsprosessen har ingen fasit eller mal, men er individuelt definert av den som er i prosessen. I en recoveryorientert praksis er hovedfokuset på hvert enkelt menneske i sin kontekst, og mindre på diagnoser og symptomer. Diagnoser kan skape større forståelse for egne og andres vansker og reaksjoner og bidra til en mer tilpasset behandling, men vi må også huske at et menneske er så mye mer enn sin diagnose. 

Recoveryprosessen kan sees som en reise gjennom ulike stadier, beskrevet gjennom CHIME, som står for Tilhørighet (connectedness), Håp, Identitet, Mening og Empowerment. Fokuset i disse elementene skal være på mestring og ressurser:

Tilhørighet handler om opplevelsen av å bli sett, og å være en del av et fellesskap. Sosiale relasjoner til familie, venner, arbeidskollegaer og andre er viktig i alles liv, og ikke minst for de som er i en recoveryprosess. Etablering og reetablering av kontakt med familie og sosialt nettverk mens man er i Tyrili er derfor en vesentlig del av behandlingen. Dette, samt det å ha en meningsfull aktivitet å delta i, kan være av avgjørende betydning for opplevelsen av mestring, livskvalitet og tilhørighet etter endt behandling.

Håp henger sammen med troen på at recovery og økt livskvalitet er mulig, motivasjon til endring, positiv tenkning og å ha drømmer og mål. Håp kan defineres som noe dypt personlig som gir tro på en bedre hverdag, og håp skapes og endres i trygge relasjoner og gjennom samspill med omgivelsene. Håp er ikke statisk, men i stadig endring, og har en emosjonell og kognitiv påvirkning på mennesket. Medarbeidere i Tyrili som formidler endringsoptimisme og ressurs-fokus, er viktige bærere av håp for den enkelte pasient.

Vi kan aldri miste håpet på vegne av den andre.

Identitet. Pasienter i Tyrili strever ofte med å beskrive hvem de er, altså hvordan de ser seg selv. Identitetsarbeid i Tyrili inkluderer utvikling av identitet, selvfølelse, selvtillit, aksept og å overvinne egenstigma og skam. Identitet utvikles i samspill med viktige personer og sosiale og kulturelle forhold.

Mening er et sammensatt begrep. I Tyrili handler det om å skape et liv med mening i form av aktiviteter, relasjoner og deltakelse på ulike arenaer i samfunnet. Dette er individuelt definert, og medarbeidere må ta utgangspunkt i det den enkelte pasient vurderer som meningsfullt for seg, hva som skaper mestring, håp og tilhørighet. Det å skape mening handler også om å sette opplevelser, tanker og følelser inn i en sammenheng, slik at de blir lettere å forstå og håndtere. Meningsskapende samtaler og aktiviteter er en viktig del av Tyrili.

Empowerment innebærer at den enkelte har mulighet til å ha aktiv innflytelse på egen situasjon. I Tyrili betyr det at den enkelte selv setter seg mål for sin behandling. Empowerment innebærer ansvarliggjøring og at pasienten har kontroll over eget liv. Det betyr at Tyrili må bidra med kunnskapsformidling om rusmiddelavhengighet, psykiske lidelser, sosiale forhold og om ulike behandlings- og støttetiltak, slik at pasientene har reelle valgmuligheter under og etter behandling i Tyrili. I en prosess som innebærer å gjenvinne selvstendighet og autonomi er dette helt sentralt. Derfor er også brukermedvirkning på individnivå, på enheten og på systemnivå i Tyrili er helt sentralt.

Vi skal bidra til å skape håp, mestring og lete etter ressurser hos den enkelte. Recoveryprosesser er for noen livslange og Tyrili er en liten del av denne reisen. Vårt bidrag er å gi pasienten verktøy for å håndtering av ulike typer utfordringer, og opplevelser av verdighet og mestring. Recovery innebærer en holdning blant medarbeidere der det å lytte til og inngå i en samarbeidsallianse med hver enkelt pasient er helt sentralt, det er ikke vi som eier sannheten om hva som er et godt liv for andre. Jamfør recoveryslagordet Ingenting om meg, uten meg.

Individ, gruppe og fellesskap

Individuell tilnærming med fokus på trygghet, relasjoner og reguleringsstøtte. Pasientene som kommer til Tyrili har alvorlig rusmiddelavhengighet til felles. Ut over det kommer de fra ulike sosioøkonomiske og kulturelle bakgrunner, og de er ulike med hensyn til ressurser og sårbarhet.

I Tyrili har vi en traumebevisst tilnærming, uavhengig av spesifikk traumeproblematikk for den ene eller andre. De aller fleste pasientene har brukt rusmidler som en mestringsstrategi for å regulere overveldende opplevelser og følelser.  En traumebevisst tilnærming betyr at vi innretter hverdagen vår for stor grad av forutsigbarhet, trygghet, relasjon og kommunikasjon. Videre brukes fellesskapet og samspill til å bli kjent med, håndtere og regulere vanskelige følelser og traumereaksjoner innenfor trygge rammer, hvor vi også bruker mye tid på å snakke om det vi erfarer sammen. På denne måten kan pasienten trene på nye og mer hensiktsmessige mestringsstrategier. Triggere og gamle reaksjonsmønstre kan erstattes av nye og mer hensiktsmessige, uten å være styrt av utrygghet og frykt.
En generell konfliktforebyggende og dialogfokusert stil er en grunnleggende kulturbygger i enhetene våre. Endringsarbeid krever at en er i balanse og opplever psykologisk trygghet nok til å tørre å ta skritt i nye retninger.

Den individuelle behandlingen ivaretas gjennom grundig kartlegging sammen med den enkelte pasient, for å synliggjøre både ressurser og utfordringer. På bakgrunn av det utarbeides behandlingsplan i et samarbeid mellom pasient og tverrfaglig team. Det er helt sentralt at pasienten selv «eier» sin behandlingsplan, og at den oppleves som viktig, nyttig og passe utfordrende. Den kan blant annet inneholde individuelle terapiforløp, IPS (individuell jobbstøtte), medisinering, samt individuell tilpasning av rammer og innhold i behandlingen.

Grupper og fellesskap

Tyrili har fellesskap som ramme og arena for den individuelle behandlingen.

Gjennom å dele erfaringer og opplevelser både i formelle samtalegrupper og gjennom samvær, kan mening og en bredere forståelse av seg selv og andre vokse frem. Samtaler og samvær gir rom for å reflektere sammen med andre, gi og få tilbakemeldinger, utvikle sine empatiske evner, gi og få støtte og oppmuntring. Derfor må vi strukturere dagen slik det gis rom for stor grad av samhandling mellom pasienter, og mellom pasienter og medarbeidere. Det å vaske, gjøre praktiske oppgaver, aktiviteter og spise sammen skaper nettopp slike samhandlingsarenaer. 
Felleskapet utgjør gruppa mennesker som til enhver tid er en del av hverdagen på enheten. Det betyr pasienter, medarbeidere, ledere og studenter. Alle har sine roller og ulike ansvar i dette fellesskapet, og alle har ansvar for sin plass, kulturen, helheten og driften. Medarbeidere har et ekstra ansvar i å støtte og skape gode øyeblikk og prosesser, og å synliggjøre og jobbe med de mindre hensiktsmessige. Kulturkamp er et begrep som benyttes når fellesskapet jobber for å skape en kultur som preges av åpenhet, ærlighet, respekt, inkludering, deltakelse og trygge behandlingsfelleskap uten rus, vold, mobbing og utenforskap.

Planlagt og dynamisk miljøterapi handler om å benytte hverdagslivets situasjoner til å utvikle relasjoner, lære nye ferdigheter og skape en ønsket endring. Miljøterapi er ikke en lineær kommunikasjon fra behandler til pasient, men kommunikasjon og relasjoner der alle påvirker og påvirkes av hverandre. Miljøterapi handler om å bli kjent med hverandre, utvikle hensiktsmessige samhandlingsformer, bli kjent med seg selv i samhandling med andre og skape mestring, stolthet, håp og glede. Hverdagslig samhandling, som hvordan vi hilser på hverandre eller småsnakker sammen, å ha ansvar for måltider sammen, eller svare dørklokka når det ringer på kan virke betydningsløse og trivielle, dette er imidlertid svært viktige situasjoner der medarbeidere kan vise Tyrilis verdier i praksis, gjennom å møte pasientene med likeverd, respekt, åpenhet og samarbeid. Planlagt miljøterapi tar utgangspunkt i den enkeltes behandlingsplan og fokuserer på konkrete utviklingsmål der pasient og medarbeidere jobber systematisk for å nå disse. Det kan handle om alt fra å få en god døgnrytme til å regulere irritasjon eller sinne.  Dynamisk miljøterapi handler om å benytte sitasjoner her-og-nå. Det kan være å skape diskusjoner om holdninger, minne noen på å rydde etter seg, hjelpe til med å håndtere konflikter, oppmuntre, trøste og fokusere på mestring og ressurser hos hver enkelt pasient og gruppa som helhet. Hverdagsstruktur og samarbeid om denne danner grunnlaget for mange av disse hverdagssituasjonene som oppstår. Dynamisk miljøterapi er å utforske og utnytte potensialet for læring og utvikling i disse situasjonene når de oppstår.

Strukturerte samtalegrupper i Tyrili er både her-og-nå orienterte, og temabaserte. De skal sikre at pasientene får jobbet med sentrale temaer, som forståelsen av rusmiddelavhengighet; identitet og egen historie; familie og nettverk; psykisk og seksuell helse i løpet av behandlingen. Ulike metoder og innfallsvinkler som benyttes er blant annet musikk, kunst, mindfulness, undervisning, rollespill og diskusjon/refleksjonsoppgaver.

Tverrfaglig samarbeid

Det er laget som vinner.

Tyrili vektlegger tverrfaglig samarbeid som en forutsetning for helhetlig og integrert behandling, og det må være mer enn ulike faggrupper som jobber for samme mål sammen med pasienten.
Flerfaglighet er en forutsetning, og som tverrfaglig spesialisert rusavhengighetsbehandling (TSB) er Tyrili forpliktet til å minimum ha sosialfaglig, helsefaglig og psykologfaglig kompetanse representert i tillegg til pasienten selv. Tverrfaglig samarbeid i Tyrili inkluderer også flere faggrupper som til sammen har kompetanse på en bredde av livsområder og typer endringsarbeid.

Samtidig gjelder også tverrfaglig samarbeid for Tyrili og andre instanser som pasienten samarbeider med. Dette kan være andre deler av spesialisthelsetjenesten, somatisk eller PHV, kommunen, kriminalomsorgen eller pårørende og annet nettverk. Det er det tverrfaglige samarbeidet som sikrer pasienten integrert og helhetlig behandling.

Tverrfaglig samarbeid er for eksempel psykiateren som har forståelse for systemisk tenkning og kan hente inn sosionomen når familieforhold kommer opp i praten om medisinering. Jobbspesialisten som bidrar med observasjoner av forverret psykisk helse eller rusmestring resten av teamet etter et oppfølgingsmøte på arbeidsplassen.

Helheten blir mer enn summen av delene.

I godt tverrfaglig samarbeid er de ulike fagutøverne avhengige av de andre for å gjøre sin del av jobben. Det betyr at det er i krysningspunktene og i felles utforskning at de gode løsningene ligger for den enkelte. Dermed gir det seg at tverrfaglig samarbeid er en form som krever dialog og nysgjerrighet i motsetning til prestisje og diskusjon. Her er det ikke plass til profesjonskamp eller solospill. Det krever at hver og en medarbeider har en tydelig forståelse for sitt fag og sitt bidrag, i tillegg til å forstå grensene for sitt fag opp mot andre profesjoner. Det å forstå alle fag som likeverdige men ulike er sentralt, målet for alle skal være å framsnakke hverandre og gjøre hverandre gode, fordi det kommer pasienten til nytte. Det kan i praksis bety å klare å utforske grunnlaget for uenighet og lete etter ulike perspektiver og hvordan alle kan lære av dem, i stedet for å gå i diskusjon noen skal vinne. Det kan kreve stor grad av mentaliseringsevne, tilhørighet og faglig fokus av den enkelte. Vå erfaring er at dette er selvforsterkende prosesser og ikke kan forstås som metode alene, men må bygges som kultur i enhetene. Til dette trenger en tid til samarbeid, drøftinger, veiledning og evaluering i hverdagen.

Helsedirektoratet (2017) setter opp noen forutsetninger for at tverrfaglig samarbeid skal fungere godt. Dette er blant annet at pasientens behov og mål alltid er grunnlaget for teamets arbeid, noe vi kan kjenne igjen fra recoveryorientert tilnærming. At teamet har felles verdier og forståelse av begreper, noe vi kan se igjen i kapitlet om verdier i Tyrili.

Et godt tverrfaglig samarbeid vil gi økt utbytte av behandlingen for pasienten, i tillegg til at det gir noen positive effekter for hele teamet.
Faglig utvikling og kunnskapsdeling – ved å snakke om sitt eget faglige ståsted og utforske situasjoner og vurderinger med refleksjon utvides hver enkeltes forståelse og kunnskap om alle fagområdene. I tillegg vil eksplisitt drøfting om kunnskap og fag øke pasientens forståelse og makt i egen prosess.
Fordeling av makt og ansvar – felles drøfting og avgjørelse fungerer beskyttende mot privatisering av relasjon eller ansvar. I rusavhengighetsbehandling er det få fasiter og mange vurderinger, det er viktig og nyttig både for pasienter og medarbeidere at teamet er sammen om samarbeidet med pasienten, og ikke en enkeltmedarbeider alene. Et eksempel er ved alvorlige rusepisoder,  der det er viktig at ikke enkeltmedarbeidere føler seg eller blir holdt personlig ansvarlig for en vanskelig vurdering som en utskrivelse eller annen grensesetting.
 

Tverrfaglig samarbeid omtales av Helsedirektoratet (2017) som en grunnleggende metodikk for behandlingsløp for pasienter med komplekse problematikker. Rusavhengighet er i seg selv en sammensatt situasjon, noe som gjenspeiler seg i vår økologiske biopsykososiale forståelse, i tillegg kommer mange av pasientene våre til behandling med problemstillinger utover akkurat rusavhengigheten. Det er med dette grunnlaget vi sier at Tyrilis behandling forutsetter tverrfaglig samarbeid. 

Litteratur

Økologisk biopsykososial forståelse er basert på følgende litteratur:

Bronfenbrenner, U. (1994). Ecological models of human development. International encyclopedia of education, 3(2), 37-–43.

Duncan, P. M. (2020). Substance Use Disorders. A Biopsychosocial Perspective. Camebridge University Press.

Engel, G. (1977). The Need for a New Medical Model: A Challenge for Biomedicine. Psychodynamic Psychiatry, 40(3), 377-–396.

Evjen, R., Øiern, T., & Kielland, K. B. (2018). Dobbelt opp. Om ruslidelser og psykiske lidelser (4. utg.). Universitetsforlaget.

Felitti, V. J., & Anda, R. F. (2010). The relationship of adverse childhood experiences to adult medical disease, psychiatric disorders and sexual behavior: Implications for healthcare. In R. A. Lanius, E. Vermetten, & C. Pain (red.), The impact of Early Life Trauma on Health and Disease: The Hidden Epidemic (s. 77-–87). Camebridge University Press. https://doi.org/10.1017/CBO9780511777042.010

Helsedirektoratet  (2022). Nasjonal faglig retningslinje for legemiddelassistert rehabilitering (LAR) ved opioidavhengighet [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 23. mai 2022, lest 07. oktober 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/retningslinjer/behandling-ved-opioidavhengighet

Helsedirektoratet (2018). Nasjonalt pasientforløp for tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 30. september 2022, lest 07. oktober 2022). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/nasjonale-forlop/rusbehandling-tsb

Hole, R. (2014). Forebygging og behandling av rusproblemer: En innføring. Universitetsforlaget.

Mørland, J., & Waal, H. (2016). Rus og avhengighet. Universitetsforlaget.

Sameroff, A. (2010). A Unified Theory of Development: A Dialectic Integration of Nature and Nurture. Child Development, 81(1), 6-–22. https://doi.org/https://doi.org/10.1111/j.1467-8624.2009.01378.x

Wangensteen, T., & Hystad, J. (2021). A Comprehensive Approach to Understanding Substance Use Disorder and Recovery: Former Patients’ Experiences and Reflections on the Recovery Process Four Years After Discharge from SUD Treatment. Journal of psychosocial rehabilitation and mental health. https://doi.org/10.1007/s40737-021-00233-9

Wangensteen, T., & Dalsrud, M. K. (2023). Når foreldre ruser seg. Universitetsforlaget.

WHO. (2015). International Statistical Classification of Diseases and Related Health Problems. 10th Revision. World Health Organization https://www.who.int/standards/classifications/classification-of-diseases

Recovery- og relasjonsorientert tilnærming er basert på følgende litteratur:

Antonovsky, A. (2012). Helsens mysterium: den salutogene modellen (A. Sjøbu, Trans.). Gyldendal akademisk. (Unraveling the mystery of health)

Bordin, E. S. (1983). A Working Alliance Based Model of Supervision. The Counseling Psychologist, 11(1), 35–42. https://doi.org/10.1177/0011000083111007

Brekke, E., Lien, L., & Biong, S. (2017). Experiences of Professional Helping Relations by Persons with Co-occurring Mental Health and Substance Use Disorders. Int J Ment Health Addict, 16(1), 53-65. https://doi.org/10.1007/s11469-017-9780-9

Gundelach Mikkelsen, M. (2019). "Å bli sett som en person, ikke som en bruker": Betydningen av håp i recoveryprosesser - En kvalitativ studie av recoveryorientert praksis University of Stavanger, Norway].

Karlsson, B., & Borg, M. (2017). Recovery : tradisjoner, fornyelser og praksiser. Gyldendal akademisk.

Landheim, A. S. (2016). Et bedre liv : historier, erfaringer og forskning om recovery ved rusmiddelmisbruk og psykiske helseproblemer. Gyldendal akademisk.

Laudet, A. B. P. D., & White, W. M. A. (2010). What are your priorities right now? Identifying service needs across recovery stages to inform service development. J Subst Abuse Treat, 38(1), 51-59. https://doi.org/10.1016/j.jsat.2009.06.003

Ness, O., Borg, M., Semb, R., & Karlsson, B. (2014). "Walking alongside:" collaborative practices in mental health and substance use care. Int J Ment Health Syst, 8(1), 55-55. https://doi.org/10.1186/1752-4458-8-55

Oute, J., & Jørgensen, K. (2021). Recovery-orienterede praksisser - i velfærdsinstitutioner og civilsamfund (1. udgave. ed.). Samfundslitteratur.

Price-Robertson, R., Obradovic, A., & Morgan, B. (2017). Relational recovery: beyond individualism in the recovery approach. Advances in Mental Health, 15(2), 108-120. https://doi.org/10.1080/18387357.2016.1243014

Robertson, I. E., & Nesvåg, S. M. (2019). Into the unknown: Treatment as a social arena for drug users’ transition into a non-using life. Nordisk alkohol- & narkotikatidskrift : NAT, 36(3), 248-266. https://doi.org/10.1177/1455072518796898

Slade, M., Oades, L. G., & Jarden, A. (2017). Wellbeing, recovery and mental health. Cambridge University Press.

Tew, J., Ramon, S., Slade, M., Bird, V., Melton, J., & Le Boutillier, C. (2011). Social Factors and Recovery from Mental Health Difficulties: A Review of the Evidence. The British Journal of Social Work, 42(3), 443-460. https://doi.org/10.1093/bjsw/bcr076

Tjersland, O. A., Engen, G., & Jansen, U. (2013). Allianser : verdier, teorier og metoder i miljøorientert terapi med barn og unge (2. utg. ed.). Gyldendal akademisk.

Wangensteen, T., & Hystad, J. (2021). A Comprehensive Approach to Understanding Substance Use Disorder and Recovery: Former Patients’ Experiences and Reflections on the Recovery Process Four Years After Discharge from SUD Treatment. Journal of psychosocial rehabilitation and mental health. https://doi.org/10.1007/s40737-021-00233-9

Wangensteen, T., & Hystad, J. (2022). Trust and collaboration between patients and staff in SUD treatment: A qualitative study of patients’ reflections on inpatient SUD treatment four years after discharge. Nordic Studies on Alcohol and Drugs, 0(0). https://doi.org/10.1177/14550725221082366

Wangensteen, T., & Jansen, U. (2015). Dette er Tyrili (Vol. 2/2015). Tyrili Skriftserie.

Samarbeidsalliansen og miljøterapi er basert på følgende litteratur:

Bordin, E (1979): The generalizability of the psychoanalytic concept

Of the working alliance. Psychotherapy: theory, research and practice, Volume 16,

Falkum, E (2023): Den terapeutiske alliansen. Tidsskrift for Den norske legeforening

Aarre, T (2023):  Korleis kan vi gje miljøterapi retning og innhald? Røynsler frå eit avklaringsprosjekt. TIDSSKRIFT FOR PSYKISK HELSEARBEID · Volum 20 · Nr. 1 · 2023 · © Universitetsforlaget

Bath, H. (2015). The Three Pillars of TraumaWise Care: Healing in the Other 23 Hours1. Reclaiming Children and Youth, 23(4), 5-11.

Hole, R. (2014). Forebygging og behandling av rusproblemer : en innføring. Universitetsforlaget.

Schibbye, A.-L. L. (2012). Relasjoner: et dialektisk perspektiv på eksistensiell og psykodynamisk psykoterapi (2. utg., 2. oppl. [i.e. ny utg.]. ed.). Universitetsforl.

Tverrfaglig samarbeid er basert på følgende litteratur:

Helsedirektoratet (2017). Tverrfaglig samarbeid som grunnleggende metodikk i oppfølging av personer med behov for omfattende tjenester [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 17. januar 2018, lest 03. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov/strukturert-oppfolging-gjennom-tverrfaglige-team/tverrfaglig-samarbeid-som-grunnleggende-metodikk-i-oppfolging-av-personer-med-behov-for-omfattende-tjenester

Helsedirektoratet (2017). Veileder om oppfølging av personer med store og sammensatte behov [nettdokument]. Oslo: Helsedirektoratet (sist faglig oppdatert 11. februar 2019, lest 28. mars 2023). Tilgjengelig fra https://www.helsedirektoratet.no/veiledere/oppfolging-av-personer-med-store-og-sammensatte-behov

Iversen, A. & Hauksdottir, N. (red) (2020) Tverrprofesjonell samhandling og teamarbeid. Kjernekompetanse for fremtidens helse- og velferdstjenester. Gyldendal

Lauvås, K.  Lauvås, P. (2004) Tverrfaglig samarbeid – perspektiv og strategi (2.utg) Universitetsforlaget.

Rønbeck, A. E. (2007) Tverrfaglig samarbeid i og utenfor ansvarsgrupper. S.15-23 Spesialpedagogikk nr 2 2007

Stein, L. I. & Santos, A. B. (1998) Assertive Community Treatment of persons with servere mental illness. W.W. Norton