Av Anders Bisgaard, kommunikasjonsleder i Tyrili | Publisert 21. juni 2024

I juli begynner Jonas Finnby i sin nye jobb, som leder for Tyrili. Han blir den tredje fast ansatte i stillingen på de 44 årene Tyrili har eksistert, og den første som kommer utenfra.

Jonas tar over etter Camilla Fjeld, som har vært konstituert leder siden Anders Dalsaune Jansen sluttet 1. juni 2023. Han understreker at han ikke ønsker å komme inn med forhastede tiltak, men bruke god tid på å bli kjent med organisasjonen.

– Jeg hopper på et tog i fart, med mange pågående prosesser. For meg er dette en drømmejobb som jeg ser for meg å bli værende lenge i, sier Jonas, som i slutten av mai var med på ledersamling i Mesnali og møtte ledelsen ved enhetene, regionledere, tillitsvalgte og hovedverneombud.

Saken fortsetter etter bildet.Jonas presenterer seg for kommende kolleger, under ledersamling på Tyrilitunet i mai.

Jonas er utdannet sykepleier, har en bachelorgrad i management med fordypning i helseledelse og en mastergrad i styring og ledelse. I dag er han enhetsleder for Enhet Øst i Frelsesarmeen barne- og familievern. Før det jobbet han på rusfeltet, i 2015–2017 som seksjonsleder for Avdeling rus og avhengighet ved Ahus og før det som enhetsleder ved Rusakuttmottaket ved Oslo Universitetssykehus.

Tyrilis kommende leder går med andre ord fra én ideell stiftelse til en annen, den ene med kristne verdier som fundament, den andre med et humanistisk verdigrunnlag. Og han vender tilbake til rusfeltet og Tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelser (TSB), etter flere år med omsorgsarbeid i barnevernet.

Syntes A4-livet kunne vente
Selv om han har rukket mye, har ikke veien vært hundre prosent rettlinjet: På begynnelsen av 2000-tallet flyttet Jonas hjem igjen til Lier utenfor Drammen, etter ett år i Trondheim med forsøksvise studier i samfunnsøkonomi og jobb på apotek, uten noe klart bilde av veien videre. Psykolog-stefaren mente den rolige og samtidig nysgjerrige personligheten hans egnet seg for jobb i psykiatrien, og snart ble det jobb ved Lier sykehus.

– Jeg er genuint interessert i andres historie og kan snakke med nesten hvem som helst. Så jeg hadde mange spennende samtaler i psykiatrien, forteller Jonas.

På Lier sykehus ble han kjent med en pasient som gjerne ville bygge blomsterbed utenfor avdelingen.

– Vi gikk opp i skogen og hentet stein, bar og holdt på, og skulle plante disse blomstene. Senere skjønte jeg at det ikke er den tilnærmingen en vanligvis har til maniske pasienter. Men vi satte i gang store prosjekter og hadde kjempefine dager, vi.

Snart søkte han på sykepleierutdanning i Oslo. Bachelorgrad på deltid, ved siden av jobb, var lagt opp over fire år. Jonas endte med å bruke seks, med reiser til Asia og Australia innimellom.

– Jeg hadde ikke noe stort behov for å tre inn i A4-livet, og tenkte det ville være nok av år igjen til å stifte familie og gjøre det samfunnet forventet av meg, sier Jonas, som fortsatt husker frihetsfølelsen da han møtte luktene og kaoset i Bangkok som noen-og-tjue-åring.

Saken fortsetter etter bildet.Konstituert Tyrili-leder Camilla Fjeld og påtroppende leder Jonas Finnby under ledersamling på Tyrilitunet.

– Må respektere de ulike kompetansene
I praksis på sykepleierstudiet stiftet Jonas bekjentskap med rusfeltet, på den gamle avrusningen i Storgata i Oslo.

– Akkurat som i psykiatrien, handlet det om å jobbe med mennesker i livskrise. Samtidig utfordret denne jobben meg på en ny og litt annen måte, sier Jonas.

Etter praksis takket han ja til et tilbud om fast stilling. Det første han var med på, var flytteprosessen opp til Aker sykehus, hvor Rusakuttmottaket ligger i dag. Jonas syntes det som handlet om avrusning, og forskjellen mellom opiater, benzodiazepiner, alkohol og andre stoffer, var faglig spennende. Samtidig fikk han den første smaken på ledelse. I sammenslåingen utviklet det seg en konflikt mellom ufaglærte med 40 år bak seg på samme sted og nyutdannede fagpersoner.

– Mye i den prosessen kunne vært gjort annerledes. Jeg ble nysgjerrig og tenkte: «Hvorfor tas de avgjørelsene som tas?» Jeg satt med en tanke om at jeg kunne gjøre det bedre selv, og skjønte at jeg måtte utdanne meg hvis jeg skulle komme i posisjon til å påvirke, sier Jonas.

Han begynte på en bachelorgrad i helseledelse på Handelshøyskolen BI, ved siden av jobb. Samtidig ble han far for første gang, til den eldste av sønnene som i dag er 10 og 12 år. Han bestemte meg for å flytte tilbake til Drammen og sa opp stillingen på Rusakuttmottaket, med forbehold om at de ikke kunne tilby ham noe mer spennende.

– Ledelsen spurte hva jeg mente med det, og jeg sa at jeg hadde lyst på en lederstilling.

Han hadde ikke jobbet som sykepleier i mer enn to år, men fikk prøve seg i et halvt år, mens de lyste ut stillingen eksternt. Da prøvetida var over, fikk han jobben fast.

– Det jeg da fikk mulighet til, var å innføre tverrfaglige team. Noe av det jeg liker så godt med TSB, er at mennesker med ulik utdanning og bakgrunn har komplementære ferdigheter som fungerer sammen. Det skal ikke være noen grunn til at de skal gå og murre på hverandre. Vi må respektere de ulike kompetansene, uten å sette noe høyere enn noe annet.

– Ikke dårlige mennesker
Jonas har alltid vært omgitt av folk som har jobbet med folk, og som har vært opptatt av å ta vare på de som trenger det.

– Moren min er utdannet homeopat, med videreutdanning i familieterapi. Faren min er håndverker og pedagog, og har jobbet på en skole for mennesker med ulike særbehov. Og så hadde jeg en stefar som jobbet som psykolog. Han gikk bort for noen år siden.

Han har tatt med seg noen grunnleggende verdier fra de som har stått nær ham.

– Jeg har alltid tenkt: Det at folk har utfordringer, betyr ikke at de er dårlige mennesker. Det er en årsak til alt, og jeg tror det kan være kort vei mellom et velfungerende liv og et liv som er veldig krevende. Jeg og andre i min situasjon er heldige. Det er viktig å ikke ta det for gitt. Ikke dømme eller se ned på andre, fordi de ikke har vært like heldige med livene sine.

De siste seks årene har Jonas jobbet nettopp med unge mennesker som har fått en skjev inngang til voksenlivet. NRK Brennpunkt tok kontakt i forbindelse med arbeidet med dokumentarserien Instukids, hvor det ble avslørt at ungdommer som ikke har brukt rusmidler før, begynner med det når barnevernet får ansvar for dem.

I NOU-en som kom i fjor høst, Med barnet hele vegen – barnevernsinstitusjoner som har barnas tillit foreslås det blant annet å flytte rus og psykiatri fra barnevernet til helsesektoren. Jonas tror det er rett vei å gå.

– Hvis en tenker på avhengighet som en sykdom, på linje med andre sykdommer, har barn og unge krav på tilgang til kompetansen i spesialisthelsetjenesten. Det handler også om at barn som bor på institusjon og sliter med traumer, skal slippe å lure på om noen kommer hjem midt på natta og knuser ei rute fordi de har tatt kokain.

Når Jonas starter som leder av Tyrili, går han fra omsorg i Frelsesarmeen til behandling i TSB.

– Jeg har lært mye om ledelse og struktur i Frelsesarmeen og blitt veldig glad i det å jobbe i en ideell stiftelse. Jeg tror mye er overførbart til Tyrili, selv om Tyrili ikke har det samme kristne verdigrunnlaget. Samtidig føler jeg at jeg nå kommer tilbake til mitt eget fagfelt, sier han.

Saken fortsetter etter bildet.Jonas Finnby (t.v.) og organisasjonspsykologisk rådgiver Jens Klev under ledersamling i mai. 

Strategiutvikling gjennom involvering
Jonas understreker at han ikke har fått noe «oppdrag» fra styret i Tyrili, som ansatte ham. Øverst på arbeidslista når han har gjort seg kjent med Tyrili og oss som jobber her, står det å lage en langtidsstrategi for stiftelsen. I strategiprosessen ønsker han å starte bredt og involvere organisasjonen, slik at folk får sagt sin mening.

– De som har arbeidshverdagen tettest på kroppen, sitter ofte med de beste løsningene. Jeg ønsker å involvere dem, brukerrådet, tillitsvalgte og verneombud på en genuin måte. Se dem som en ressurs, ikke noe du må ha med deg for å oppfylle et eller annet krav, sier Jonas.

Han skrev masteroppgaven sin om medarbeiderdrevet innovasjon i Coop Obs-butikker og har tatt med seg en del tankegods fra lean-tankegangen. En sentral tanke der, er at en for å løse et problem, må finne rot-årsaken. Et annet poeng er at de mest vellykkede endringene i en organisasjon eller på en arbeidsplass gjerne kommer nedenfra.

– Noen hever øyenbrynene når jeg nevner lean, fordi vi jobber med mennesker, ikke samlebånd og fabrikker. Jeg har ikke praktisert lean strukturert, men har med meg noen verdier fra metoden, som at man gjerne finner løsningene nærmest utfordringen. Å ønske å utvikle arbeidsplassen din til noe du er stolt av, og hele tiden ha blikket for hvordan – gjennom små og store ting – vi kan løse ting bedre. Et slikt medarbeiderskap er det viktig for meg å dyrke fram og bygge opp under, sier Jonas.